Igår så vi altså skuespillet om Haugtussa av Arne Garborg.Vi har jobbet med stykket den siste uken på skolen, og godt er det. Fordi det som minnet mer om musikal enn et skuespill var såpass upresist og vagt i handlingen at jeg kunne funnet mer budskap i et blogginnlegg om mote. i ettertid heldigvis har vi fått vite at temaet skulle si noe om umiddelbare gleder og hvordan mennesker ønsker de raske gledene over alt annet. Uten denne gjennomgangen etter skuespillet ville jeg fremdeles sittet med et stort spørsmålstegn rundt hodet
verken jeg eller flere av mine venner satt der i forvirelse hele skuespillet. Ettersom tiden gikk, konsentrasjonen falt bort og jeg ble opptatt av andre ting var det bare de plutselige skrikene fra de kvinnelige skuespillerne som tvang oppmerksomheten min tilbake til dem. "skuespillet" florerte med psykedeliske lyseffekter som overførte fokuset på de hjemsøkte stolene som fløy over hele scenen gjennom hele skuespillet. da skuespillet endelig tok slutt satt jeg der bare med et smil rundt kjeften og med tanken "hva i all verden opplevde jeg nå? jeg vil ha tilbake mine 2 timer som nå ble stjålet fra livet mitt" skuespillet virker som om det er laget for spesielt intereserte, og KUN for de intereserte. Man fikk ikke noen replikker foruten sangene så noen introduksjon fikk man heller ikke. Om de har prøvd å tilpasse skuespillet til ungdommer så må jeg si at de har feilet, ganske kraftig.
når det kommer til skuespillerne var jeg såpass satt ut av haugtussa at jeg ikke forsto om de skulle holde sine følelsesløse utrykk eller om de rett og slett ikke greide å komme med rett kroppsspråk. Det vil nok forbli et mysterium for meg ettersom jeg ikke nærmer meg teateret igjen på en lang, lang stund

særoppgave

Til Norsk særoppgaven vi fikk, skal jeg lese boken "Assholes finish first" av Tucker max. Jeg valgte denne boken fordi den er veldig kontroversiell. Den inneholder masse useriøse fortellinger, men nesten alltid med en dypere mening bak dem samtidig.

http://www.youtube.com/watch?v=IIQfoZ1HflI

Professoren la mye vekt på å forandre vårs syn på vikingtiden fra den stereotypiske brutale vikingholdningen som er skildret i dagens samfunn. Vi har et syn på vikinger som å være brutale soldater som levde nesten i en form av anarki der de voldtok, drepte og plyndret det de ønsket. Han beskrev derimot vikingtiden som en periode av så mangt mer. Handel f. eks var utrolig viktig i vikingtiden og middelalderen der vikingene handlet med land helt nede i midt-Østen og Asia. Bevis for dette er funnet via forskjellige typer glass og utstyr som er blitt kjøpt i utlandet. Emigrering var også stor del av Norges samfunn ettersom Norges ressurser var strukket til sitt maksimale og vi opplevde overbefolkning. Island f. eks var et av de landene som vi emigrerte til. Til slutt så måtte han selvfølgelig få fram vikingenes plyndringstokter. Selv om det ikke var like brutalt som media kanskje skal ha det til så var det i bunn og grunn piratvirksomhet der de av egen grådighet voldtok, drepte og stjal alle former for skatter. Det er egentlig ingen vits i å pakke det inn siden det bare var barbarisk.

Håvamål.

Fe døyr, frendar døyr, ein sjølv skal også dø.
Eg veit noko som aldri døyr: dom over den som er død.

I denne strofen så står det at alle skal dø, ingen har overlevd selve livet. Mot slutten av strofen så sies det at selv om mennesket en gang vil dø, så vil æren leve videre i navnet. Det er ofte slik at når et mennesket dør så vil handlingene til det mennesket huskes gjennom navnet. I filmen Troja så blir det sagt i et sitat fra Akilles at: ”long after you’re bones have turned to dust, you’re name will be remembered”. Dette føler jeg sier det samme som teksten. Nemlig at handlingene til et mennesket er det som blir igjen når selve mennesket svinner hen og dør. Handlingen din er arven din med andre ord.

På bildet ser man en gruppe på 9 menn som er utstyrt i svart kampkledning og vernehjelmer med visir. I bakgrunnen så ser vi 3 transporthelikoptre av militærtype. Det hele foregår midt på en åker med en lang ås som er fylt med trær i bakgrunnen. Det står "poli" på ermene deres, men resten av teksten er ikke lesbar. En av mennene har en håndgranat festet til vesten sin som tyder på at de er utstyrt for å takle en spesiell situasjon.

Dette er et totalt bilde siden selv om mye av bakgrunnen vises, så er det mennene og helikoptrene som er i hovedfokus og dermed stjeler vår oppmerksomhet.

I avisartikkelen som dette bildet er brukt i så fortelles det at disse mennene er tysklands opprør politi. De er stasjonært nær et såkalt G8 møte, som er en gruppe av verdens 8 rikeste industriland. De skal sikre dette møtet og sørge for at det ikke blir store protestaksjoner som kan forstyrre møtet.

På bildet så føler jeg at det er normalperspektiv som gjør at vi står likestilt med disse politimennene. Normalt sett så ville vi kanskje sett på politi fra froskeperspektiv for å gi oss det inntrykket av at de har makten, men her er de likestilt. Det kan kanskje være fordi de bare skal opprettholde roen, og ikke utøve makten sin. De er tross alt bare opprørspoliti som er stasjonært for å holde demonstranter utenfor møtet. Fargene på bildet er slik at helikoptrene og politimennene er kledd i bare svart, som utstråler makt. Slike helikoptre i seg selv utstråler enorme mengder makt.

Bildet vekker ikke særlig følelser fordi det ikke er et utfordrende bilde. Det viser bare bilde av mennene, men viser ikke noen særlig kontroversiell handling utenom mobilisering av godt. Det er et ganske betryggendes bilde mener jeg, siden det ikke er utfordrenes men viser at politiet er forberedt og venter på ordre for å beskytte. Det viser at de har kompetansen som vi forventer fra regjeringen og politiet

Sammenhenget til mellom bildet og artikkelen funker veldig bra mener jeg siden det står perfekt i stil med teksten. Det viser ikke for lite og dermed gir lite følelser, men viser heller ikke for kontroversielle aksjoner på bildet slik du får sterkere følelser for bildet. Det er et objektivt og nøytralt bilde til en nøytral artikkel.

på denne fremsiden så er det første jeg legger merke til, overskriften "politiet frykter MC-krig i Bergen". rett under selve hovedartikkelen så ser jeg noen forskjellige reklamer på matvarer med redusert pris. I venstremargen så er det noen mindre artikler om fotball.

Den overskriften sammen med bilde av en grav gir meg noen dårlige følelser av at dette er alvorlig og noen muligens har dødd. Det hele virkelig derimot nesten litt latterlig siden avisen har reklamer rett under som er veldig sterkt blikkfang grunnet fargene i den. Denne avisen føler jeg at prioriterer viktige saker over mindre viktige som f. eks sport, som får en mye mindre del helt til venstre på framsiden.



















Denne fremsiden fremstråler virkelig overskriften "-Endelig!" og har et bilde av flere fotballspillere som klemme hverandre. Artiklene rundt har veldig lite blikkfang og sier ikke noe spesielt. Helt nederst på avisen ligger det en reklame for xtra.

for meg så er det overskriften Endelig som virkelig griper blikket mitt, og holder på det. Det minner veldig om en sportsavis, men det får meg faktisk til å bli nysgjerrig på hva som har skjedd, selv om jeg ikke liker fotball. Det får meg også til å tenke litt på om avisen virkelig ikke har noe bedre å skrive om på framsiden enn fotball? Denne avisen for meg føles mest som en tabloid som bare skriver det som almenheten har interesse for og ønsker ikke å skrive om de dystre sakene som massemord o.l
i forhold til den andre avisen så mener jeg at denne hører mer hjemme som en del av en større avis, kanskje som sportsdelen av avisen. den andre avisen kan anses som en skikkelig avis som skriver om de mest aktuelle sakene